Foto: NFF

Tillegget som skal rekruttere og beholde

Som kjent forhandlet de sentrale parter de politisk bevilgede 60 millionene til å rekruttere og beholde fengselsbetjenter etter HTA 2.5.3 nr. 2 i august i år. Iom at arbeidsgivers tilbud ikke kan tvisteløses, var det i realitet en drøfting og ikke en forhandling.

Midlene er satt av til faste og midlertidig tilsatte. Ikke midlertidig tilsatt pliktårsbetjenter, avvikende vikarer (har annen midlertidig tilsetting) og timebetalte. Pliktårsbetjentene som fikk skriftlig arbeidsavtale om fast tilsetting med startdato før 1. januar i år, er omfattet.

Pliktårsbetjentene som ikke hadde fått avtale om fast tilsetting før 1. januar i år skal få ny og høyere lønn etter minsteavlønningssatsene ved overgang til fast tilsetting. Regionene skal også på initiativ fra enhetene vurdere ny og høyere til pliktårsbetjentene ved å gjøre bruk av HTA 2.5.5 nr. 3. Det naturlige da vil være å øke lønnen til å samsvare med det flate lønnstillegget i protokollen på 30 400 ved første anledning. Det er regional arbeidsgiver som har den delegerte myndigheten til å gjennomføre dette og NFF forventer at de benytter denne muligheten for å beholde.

60 millionene kommer utenpå annen lønnsøkning

Lønnsøkningen fra 60 millionene kommer uten på annen lønn fastsatt etter 1. januar dersom det ikke er konkret presisert noe annet i disse protokollene. Så langt har forbundet ikke registrert noen slike tilfeller.

I listene til bruk i HTA 2.5.1 lokale lønnsforhandlinger, er det identifisert at enkelte lønnstillegg ved bruk av individuelle 2.5.3 og 2.5.5 etter 1. januar mangler i lista. Arbeidsgiver retter i disse dager dette opp.

Det er også registret en del feil med ansiennitetsberegningen og at lønnsøkning etter ansiennitetsstige mangler på enkelte. Det er ikke slik at 60 millionen skal rette opp gamle urettferdigheter etter omlegging av lønnssystemet. Lønnsøkningen fra 60 millionen skal komme utenpå dette også.

Det er svært viktig at alle tre ansiennitetsberegningene er riktig registrert i lønnssystemet. Her er det fremdeles feil. Stillingsansiennitet ble benyttet i 2022 og 2023. Etatsansiennitet i 2024 og tjenesteansiennitet nå i 2025. Hver og en må ta opp sine tre ansiennitetsprinsipper med HR på arbeidsplassen slik at arbeidsgiver får de korrigert med lønnsmelding til KDI der det er feil. Økningen etter 60 millionene skal utenpå dette også.

Hvordan beregnes de tre ulike ansiennitetsprinsippene:

* Stillingsansiennitet – Antall år etter siste arbeidsavtale

* Etatsansiennitet – Summen av tjeneste (alle koder) i virksomheten

* Tjenesteansiennitet – Antall år etter første arbeidsavtale etter fylte 18 år av 3 mnd varighet eller mer

I forberedende forhandlinger i LO avtalen i lokale forhandlinger i år, har alle tre forbundene (NTL, FO og NFF) signalisert bruk av tjenesteansiennitet. Dette er det eneste prinsippet som fullt ut måler og gir uttelling på pensjonsgivende realkompetanse. Problemet er at arbeidsgiver må være enig i å benytte tjenesteansiennitet. Er de ikke det gjelder stillingsansiennitet som ikke er egnet til å måle realkompetanse.

NFF sine krav til forhandlingene om de 60 millionene

NFF hadde krav om nye og varige minsteavlønningssatser frem tom 35 år tjenesteansiennitet. Både for å beholde pliktårsbetjentene og for å rekruttere tilbake de som har sluttet til fordel for andre virksomheter. Grunnen er at da ville det ikke vært noe problematisk flatt tillegg. Alt ville ha vært fordelt gjennom nye og høyere minsteavlønningssatser. Dette hadde gitt full utjevning. Også for tilsatte etter 1. januar i år.

De 11 første årene var spesielt myntet på å beholde pliktårsbetjentene og de som nylig har vært det.

Tj.ansiennitet

 Minsteavlønning

0

       483 600,-

1

       491 800,-

3

       500 000,-

5

       508 200,-

7

       516 400,-

9

       524 600,-

11

       531 100,-

Grunnen til kravet om 8 200 annethvert år og ikke 6 000 som i arbeidsgivers siste tilbud, er at en slik økning ville samsvart med godskrivningsreglene i HTA § 5. Grunnen til 11 og ikke 9 år, er at 11 år også hadde fanget opp de som falt utenfor ny minsteavlønningssats i 2023 samt de som også falt utenfor bruken av HTA 2.5.3 nr. 2 på 20 millioner i mai 2024 med virkning 1. januar i fjor. Også da etter politisk ekstratildeling.

En annen grunn til at nivået på minsteavlønning spiller en rolle, er fordi NFF og LO Stat er uenige med KDI og departementet. De mener at godskrivningsreglene kun skal kunne legges på  minsteavlønningen i HTA, som er på 441 000. Ikke også på utlyst høyere lønn. Da har ikke reglene noen effekt.

Det skal nevnes at KDI velger å gjøre dette. De må ikke, fordi det uansett er lov å avtale ny og høyere lønn ved fastsettelse. Godskrivningsreglene er sikringsbestemmelser. Arbeidsgiver kan ikke gå under, men kan alltid gå over.

Tommy Fredriksen
forhandlingsleder NFF