Foto: NFF Magasinet

Fem grunner til at 60 millioner i lønnsøkning må benyttes til utgjevning

I budsjettforliket med SV i fjor ble det gitt 100 millioner til bemanning. I drøftingen av årets disponeringsbrev ble det enighet om at 60 millioner skal gå til lønn til fengselsbetjentene, 30 millioner til desentralisert deltidsutdanning og 10 millioner til å ansette psykologer for å redusere og forhindre psykiske belastningsskader.

HTA 2.5.3 nr. 2 rekruttere og beholde fengselsbetjenter skal forhandles av sentrale parter 21. august. Forberedende lokale lønnsforhandlinger er 26. august.

Det er fem grunner til at 60 millioner i lønnsøkning må benyttes til utjevning.

  • Noen arbeidsgivere har begynt å ta i bruk lønnspolitiske virkemidler som etaten selv råder over for å øke lønnen også på fengselsbetjenter (HTA 2.5.3, 2.5.5 og 2.5.6). Det gir målrettet og rettmessig høyere lønn for å kunne rekruttere og beholde de aktuelle det gjelder. Det gir også mer til overs i HTA 2.5.1 til de som ikke har tilgang på disse virkemidlene.

Problemet er at virkemidlene ikke er benyttet i en planmessig fullskala. Virkemidlene skaper mao individuell økning, men også individuelle forskjeller og kollektiv skjevhet. Denne skjevheten må utjevnes, fordi lønn må gå etter prinsippet «jo lengre ansiennitet, jo høyere lønn». Jo eldre du er, jo mer skal du tjene. Intet prinsipp er viktigere her.

  • I lokale lønnsforhandlinger 2024 ble etatsansiennitet benyttet som prinsipp for lønnsøkning på realkompetanse. Ikke tjenesteansiennitet. Årsaken er at bruk av annen ansiennitet enn stillingsansiennitet i det «nye» lønnssystemet krever enighet. Dette medførte at ingen betjenter fikk lønn for tjeneste utenfor kriminalomsorgen. Det innebar ikke bare tap av lønn i lønnsforhandlingene, men innebærer også tap av pensjon.

I kommende forhandlinger om 60 millioner på særskilt grunnlag for å rekruttere og beholde fengselsbetjenter er det ikke et krav om enighet ved bruk av ansiennitetsprinsipp. Ingen andre parter enn KDI kan derav forhindre bruk av tjenesteansiennitet. Det er mao nå at all tjeneste kan verdsettes i lønn.

  • I de lokale lønnsforhandlingene fra 2024 som ble utbetalt i juni 2025, ble det gjort et delvis målrettet støt mot de med lengre erfaring. Det var målrettet, fordi det var rettet mot de med 16, 20, 24, 28 og 32 år etatstjeneste. Delvis, fordi det ikke ble benyttet tjenesteansiennitet.

Med de 60 millionene må det gjøres et målrettet fremstøt mot alle generasjoner. Ingen betjent har tidligere fått mye, men utjevning gjør at de som har fått mest nå vil få minst og de som har fått minst nå vil få mest. Forskjellene utjevnes ved å etablere en proporsjonal stigning fra 0 år (ny minsteavlønning) og ut med brekkpunkter. Utjevning er rettferdig.

  • Nattillegg og tillegg på røde dager gis i prosent. Lønn ved utjevning øker disse tilleggene. Det gjør derimot ikke et flatt tillegg utenpå ordinær lønn.
  • Sist, men ikke minst. NFF og KY forhandler i år ikke sammen. NFF tilhører LO Stat hvor 60 prosent gikk til sentrale tillegg og 40 prosent til lokale lønnsforhandlinger. KY tilhører YS Stat hvor 25 prosent gikk til generelt tillegg og 75 prosent til lokale lønnsforhandlinger.

Det innebærer at sentrale parter ikke evner å utjevne skjevheter i årets lokale lønnsforhandlinger. Kun de særskilte forhandlingene med 60 millioner muliggjør dette.