Grov og urimelig forskjellsbehandling

Ikke rett til yrkesskadeerstatning om noe skulle gå galt.

De ansatte i kriminalomsorgen som pålegges trening, har ikke rett til yrkesskadeerstatning om noe skulle gå galt under pålagt trening og øvelse. En rettighet regjeringen har sikret for politiet. En rettighet alle arbeidsgiver pålegger trening i arbeidstiden skulle hatt, og rettighet regjeringen og Frp nå hadde sjansen å sikre for de ansatte i kriminalomsorgen. Det gjorde de ikke.

Takken for flere års budsjettkutt, bemanningspress og stor innsats under pandemien, var at regjeringen og Frp nylig avviste retten til erstatning ved yrkesskade under pålagt trening. Signalene dette gir er nedslående for flere yrkesgrupper innen landets beredskap.

«Det er dypt skuffende at vår egen statsråd ikke verdsetter ansatte i kriminalomsorgen på lik linje med politiet. Likevel er det vel egentlig ikke så overraskende, kriminalomsorgen er revet ned stein for stein under Solbergs regjeringstid»– sier forbundsleder Asle Aase.

Det er vanskelig på skjønne at regjeringen ikke rydder opp når de har sjansen. Ansatte i kriminalomsorgen og politiet er pålagt krevende fysisk trening for å kunne håndtere risikable situasjoner i arbeidshverdagen. Våre medlemmer er pålagt slik trening – i arbeidstida, for å gjøre jobben sin. Tøff trening som kan medføre skader.

Et knapt flertall i Stortinget ved Regjeringen og Frp, har vedtatt at politiet skal få rett til yrkesskadeerstatning under trening, mens de ansatte i kriminalomsorgen ikke får samme rettigheter. Selv om de ansatte i politiet og de ansatte i kriminalomsorgen er to yrkesgrupper, er de likevel i en sektor. Begge gruppene har fysisk risiko ved å utføre sitt arbeid. Begge gruppene er pålagt trening for å kunne håndtere slik risiko i yrkesutførelsen.

LO, Kriminalomsorgsdirektoratet, NAV, Advokatforeningen mf. har påpekt i sine høringssvar til departementet og justiskomiteen at forslaget om en egen ordning for politiansatte i særlovgivningen er en urimelig forskjellsbehandling.  

«Vi står nå i en situasjonen der to ansatte i justissektoren, eksempelvis en politibetjent og en fengselsbetjent, har ulike rettigheter ved like hendelser. Dette er totalt uakseptabelt»- fremholder Aase.

Det er svært urimelig, og for NFF ubegripelig, at Stortingets flertall med åpne øyne legger opp til slik forskjellsbehandling. Justisminister Mæland legger i sin begrunnelse vekt på at dersom flere yrkesgrupper skulle innlemmes i et slikt lovverk, ville dette falle under Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde. Da det ville kreve endringer i de generelle yrkesskadebestemmelsene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Statsråden fremholder at dette ville kreve betydelige mer arbeid og ta lengre tid, derfor ble nå politiet prioritert.

Forbundsleder Aase er ikke imponert: «Dette fremstår som en rein ansvarsfraskrivelse! Dersom Mæland hadde ønsket å behandle ansatte i sin egen sektor likt, så kunne dette ordnes gjennom særlovgivning for gruppene i justissektoren».

 At det ville tatt tid har heller ikke forbundslederen særlig sympati for: «Justisdepartementet har brukt opp til flere statsråder og mange år på å fremme saken for stortinget, å skylde på dårlig tid blir nesten komisk».

For å understreke behovet for en endring i lovverket for de ansatte i kriminalomsorgen trekker Aase frem en sak som har vært oppe i Eidsivating lagmannsrett, der nettopp en ansatt fra kriminalomsorgen krevde erstatning for skade under trening og vant frem.

«På mange måter kan man si at det er på bakgrunn av slike eksempler fra kriminalomsorgen at denne saken har fått fokus, likevel velger altså justisministeren å overse vår yrkesgruppe» – sier forbundsleder Aase. 

Budsjettkutt etter ostehøvelprinsippet, nedbemanning og økt belastning har fra før bidratt til å gjøre hverdagen mer krevende for de ansatte.

I sum er jobben til de ansatte i kriminalomsorgen blitt tøffere. Risikoen øker i takt med at etatens økonomi og ressursgrunnlag svekkes. Derfor hadde det vært på sin plass om regjeringen strakk ut ei hånd til lavtlønte ansatte i en mer og mer krevende kriminalomsorg. Det minste de kunne gjort, var å sikre de ansatte i kriminalomsorgen samme rettigheter som politiet når de øver.

Aase ser nå frem til høsten og det kommende valget. Norsk fengsel- og friomsorgsforbund har klare forventinger til at opposisjonen følger opp sitt forslag om at alle aktuelle yrkesgrupper sikres lik rett til erstatning for skader som skyldes pålagt trening, dersom de inntar regjeringskontorene til høsten.

«Vi vil ikke gi oss i denne saken, og krever at dette ryddes opp i!»– avslutter Aase.