Direktørens julegave til førstelinje

Kalenderplaner og tap av høytidskompensasjon kan bli direktørens julegave til førstelinje

Kriminalomsorgsdirektøren har sagt opp Særavtalen om arbeidstid i kriminalomsorgen (SAK). Kalenderplaner og tap av høytidskompensasjon kan bli direktørens julegave til førstelinje.

SAK ble sagt opp 18. desember da organisasjonene nektet å gå med på å fjerne fjerde og femte påfølgende og at tredje påfølgende skulle kunne drøftes. Organisasjonene var klare på at endringene ikke var drøftinger av arbeidstidsveilederen, men forhandlinger av SAK.

Snikinnføring av kalenderplan

I møtet ble det anført at formålet er å tilrettelegge for fleksibilitet og mobilitet, og at endringene ikke er ment å skape nye ordninger eller endre etablerte ordninger. Likevel står det i foreløpig disponeringsbrev til regionene at

«Kriminalomsorgen skal styrke kompetansen innen moderne og fleksibel turnus- og bemanningsplanlegging for å sette etaten i stand til å utvikle nye turnusordninger».

Hvis det ikke er ment å endre rullerende (periodiske) turnuser, hvem går da alle de vakante helligdagsvaktene som nå skal bort? Hva er moderne og fleksibel turnus- og bemanningsplanlegging?

Eneste måten å få gjennomført endringene er å gå fra rullerende turnus slik kriminalomsorgen har i dag og over til kalenderplaner som er utbredt i helse og Bufetat. Enten er turnusen fast og forutsigbar. Eller så er den ikke det. Likevel er ikke turnusbegrepene omtalt av arbeidsgiver en eneste gang. Det er kun satt fokus på å fjerne påfølgende helligdagskompensasjon. I realitet er det et forsøk på å snikinnføre kalenderplan. Det er noe «Trump» argumentasjon over det.

En rullerende turnus følger en fast plan som er lik for alle og som gjentar seg f.eks. hver 8. eller hver 12. uke. Den står i kontrast til kalenderplan som er en individualisert og tidsbegrenset plan, og som ofte må avtales flere ganger i året avhengig av enhetens administrative kapasitet.

Slik det er i dag kan fri og omdisponeringer av enkeltvakter avtales med den enkelte og ikke-periodiske turnuser skal avtales med tillitsvalgte. Det er de faste rammene. Arbeidsgiver har ikke styringsrett på dette, noe det er gode grunner til.

En kalenderplan er kun god når grunnbemanningen er tilstrekkelig og det settes tydelige rammer for endringer. Enhetens administrative kapasitet må også være god og medvirkningen må være god. Slik er ikke tilstanden i kriminalomsorgen og utsikten er ikke at det blir bedre heller.

Kriminalomsorgens særskilte behov

Som begrunnelse for endringene uttaler i stedet direktøren at

«Formålet med revisjonen er å sikre at kriminalomsorgens praksis for arbeidstid for turnusansatte er i tråd med gjeldende lov- og avtaleverk, herunder Hovedtariffavtalen (HTA) og Arbeidsmiljøloven (AML)».

Direktørens påstand står i kontrast til både AML og Statens personalhåndbok (SPK)

«Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag».

«AML setter ufravikelige krav til arbeidstidsordninger for å forhindre uheldige belastninger på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. AML åpner likevel for at partene på enkelte områder kan avtale ordninger som fraviker lovens rammer».

Neglisjert er brevet av 18. oktober 2010 fra avdelingsdirektør Ellen Baardvik i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (den tidens kriminalomsorgsdirektør Lise Sannerud) hvor hun skrev til sine regiondirektører at

«Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen er et supplement til arbeidsmiljøloven og HTA hvor partene har funnet det nødvendig å gi regler som er tilpasset kriminalomsorgens særskilte behov».

Det viktigste i norsk kriminalomsorg er møtet mellom den innsatte og den ansatte. For å få til dette har fengselsbetjentene og kriminalomsorgen et særskilt behov for stabilitet, åpenhet, forutsigbarhet og kontinuitet. Dette oppnås nettopp ved langsiktige, stabile, forutsigbare og åpne turnuser. Det vil si rullerende (periodisk) turnus slik kriminalomsorgen har i dag. Likevel skriver direktøren at

«Endringene skal sikre at ansatte har trygge og forutsigbare arbeidsvilkår, samt bidra til bedre ressursutnyttelse og bemanningsplanlegging i etaten».

Kalenderplan er et lederverktøy

Kalenderplan ble første gang introdusert i utvidet etatsledermøte i november 2023 som noe nytt og spennende. Noe som kunne etterleve verdien «nytenkning». Denne nytenkningen er ikke er til det beste for betjentene og da heller ikke til det beste for kriminalomsorgen. Det er trist at direktøren lar seg forføre av slikt.

En kalenderplan er et lederverktøy. Slike planer endres ofte med begrunnelser i drift, høytid og akutte behov som den ansatte må tilpasse seg. Betjentene må hele tiden forholde seg til noe nytt. Fleksibiliteten ligger hos ledelsen. Ikke hos betjentene. Vaktskifter, løsninger og tilpasninger skjer individuelt og åpner også for en uformell forskjellsbehandling. Belastninger fordeles ikke likt, men baseres på tilgjengelighet og velvilje.

Det er ledelsens fleksibilitet direktøren etterspør, og det står i direkte kontrast til betjentenes vern. Underbemanning håndteres via justeringer i kalenderplanen hvor strukturelle mangler fremstår som individuelle valg. Når endringene blir mange og direktøren får den fleksibiliteten hun etterspør, øker den mentale belastningen på betjentene. Det er spesielt at direktøren gir regionene i oppdrag å redusere psykiske belastninger for selv å øke dem ved å etterspørre fleksibilitet.

I motsetning til kalenderplan, gir periodiske turnuser faste rammer hvor endringer krever reell begrunnelse. Det er tydelig når noe er unntak. Underbemanning og systemsvikt blir synlig. Ikke skjult som i en kalenderplan. I dagens ordning fordeles belastning kollektivt. Ikke individuelt. I en rullerende turnus sitter turnusen i kroppen. Den er enklere å forstå og forholde seg til. Man vet når man jobber og man vet med hvem. Rullerende turnus gir mindre kognitiv belastning.

Sagt på en annen måte. Kalenderplan individualiserer ansvar. Rullerende turnus kollektiviserer vern. Kalenderplan kan brukes til å lede rundt problemer. Rullerende turnus tvinger fram ansvar for problemer. Derfor er kalenderplan et ledelsesverktøy. Det er i direktørens interesse. Ikke betjentenes interesse. Kalenderplan beskytter systemet. Rullerende turnus beskytter mennesket. Likevel skriver direktøren at endringene

«bidrar til mer rettferdig behandling av ansatte».

Hva tenker de som lagde SAK nå som det implisitt sies at det de gjorde var urimelig, urettferdig og ulovlig?  Slik argumentasjon synes heller kunnskapsløs og respektløs. Det er også drøyt når det er kalenderplan som kamuflerer manglende grunnbemanning som fleksibilitet. Hva det handler om kommer antakelig bedre frem med at direktøren også skriver

«Etaten vil oppnå bedre kontroll over ressursbruken, noe som vil gagne både ansatte og arbeidsgiver. Dette inkluderer mer effektiv planlegging av helligdagsfri og bedre styring av arbeidstid gjennom avvikling av resttid i turnus».

Det vites ikke hva som ligger i «effektiv planlegging av helligdagsfri» annet enn innføring av kalenderplan, men det synes mer riktig å argumentere med at endringen er økonomisk motivert når det i møtet ble vist til at fjerde og femte påfølgende julen 2024 og påsken 2025 kostet etaten 4 275 000 kroner.

Fjerde forsøk på fire år

Dette er fjerde gang veilederen og SAK utfordres av direktøren på fire år. Første gang strandet forsøket på at arbeidsgiversiden ikke ble enige om veilederen var veiledende eller regulerende. Vedkommende som ble satt av direktøren til å lede arbeidet med å innføre endringer var lederen som var stevnet for å bryte veilederen, mens lederen som hadde laget veilederen og mente den var regulerende, sluttet.

Andre gang strandet på at organisasjonene ikke hadde noe å gi mens tredje gang strandet på at direktøren selv grep inn og stoppet det, etter hjelp fra en region som også var stevnet for å bryte den.

Slik avstanden mellom partene er nå er det nok mer sannsynlig med tvisteløsning og politisk innblanding som sist enn at partene oppnår enighet om ny avtale innen fristen 18. mars. Da blir det interessant å se om politisk ledelse denne gang er enige med direktøren at reglene i kriminalomsorgen skal tilpasses andre virksomheters særskilte behov eller om reglene fortsatt skal tilpasses kriminalomsorgens egne særskilte behov. Særlig når det er dokumentert underbemanning i etaten.