Foto: NFF
«Arbeidstid og arbeidshverdag i turnus» er ikke et nøytralt og fullstendig kunnskapsgrunnlag om turnus.
Ansatte er bedt om å gjennomføre en spørreundersøkelse. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sier de skal få et overordnet bilde av hvordan turnusansatte opplever dagens turnusordninger og arbeidshverdag. Likevel er undersøkelsen selektiv og ufullstendig. Derfor gir den ikke et objektivt kunnskapsgrunnlag. Spørreundersøkelsen fremstår mer som et nytt element i vår interessekamp om din arbeidstid. Forbundets syn er at man skal ikke godta en ledende spørreundersøkelse.
Det handler om hva som skal erstatte særavtalen
Oppsigelsen av særavtalen om arbeidstid handler om at arbeidsgiver ønsker mer styringsrett. De selektive spørsmålene i undersøkelsen kan oppleves som et forsøk på å selge dette inn ved å gi deg en følelse av økt medbestemmelse. Dette er en selvmotsigelse og ikke tilfelle.
Hadde dette ikke vært et nytt forsøk på å styrke styringsretten så ville avtalen i desember i fjor ikke ha blitt sagt opp. Da hadde partene arbeidet seg frem til en ny og bedre avtale for deg. Det lå imidlertid aldri på bordet. Dette fremstår nå som at KDI vil dere bedre, men at organisasjonene står i veien for dem. Slik er det ikke.
Det som lå på bordet når arbeidsgiver sa opp særavtalen var at fjerde og femte påfølgende helt og holdent skulle bort, og at tredje påfølgende skulle drøftes. Dette var ikke noe arbeidsgiver fant på i desember, men noe arbeidsgiver har forsøkt å innføre siden 2023.
Det andre var at arbeidsgiver ikke ville anerkjenne at ikke-rullerende turnuser skal forhandles og at helligdagsfri skal avtales med den enkelte. Det tredje var fjerning av ubunden tid, fordi ingen av turnusene er 100 prosent effektive.
Hva arbeidsgiver ikke ønsker ditt syn på
Vi kan lese mye av hva det spørres om, men enda mer hva det ikke spørres om. Alt går på din opplevelse av turnus. Ikke strukturelle forutsetninger for å kunne ha en bedre turnus. Det er egentlig en ganske klassisk utfordring. Spørreundersøkelsen fremstår som en trivselskartlegging, men er i realitet et strategisk verktøy arbeidsgiver kan bruke for å fremheve egne interesser.
Det spørres ikke om du synes din enhet har tilstrekkelig bemanning eller tilstrekkelig med ressurser. Hvorfor spør ikke arbeidsgiver «hadde du hatt det lettere og bedre på din arbeidsplass dersom dere hadde vært bedre bemannet?» Det spørres om i hvilken grad du opplever at turnusordningen lar seg kombinere med privatliv og familieliv, men du spørres ikke om hvorvidt det er viktig for deg å vite når du jobber slik at du kan planlegge privat og familieliv. Det spørres heller ikke om hvilken turnusmodell du vil ha eller om du synes kompensasjon er viktig?
Det spesielle er at kriminalomsorgsdirektøren i forhandlingene om å prolongere særavtalen lovet forbundet at man også i ny særavtale skal ha rullerende turnus. Ikke kalenderplan. Grunnen til at hun måtte love det, er at parallelt som hun jobbet med prolongering med oss, jobbet hennes egen administrasjon fremdeles med kalenderplanlagte turnuser.
Derfor har denne undersøkelsen en bismak. Det fremstår som om det parallelle arbeidet faktisk fortsetter.