ONE VOICE UNITED, CHICAGO 24. – 26. APRIL 2024
Rett før pandemien, startet det et samarbeid mellom One Voice United, NFF og KY.
One Voice United (OVU) er en organisasjon stiftet av Andy Potter, med mål om å gi ansatte i Kriminalomsorgen i USA en stemme. OVU vil forene fagforeningene på tvers i USA slik at man kan lære av hverandre og hjelpe hverandre med de utfordringene man står ovenfor, sette saker på dagsorden og skape endring, bl.a bemanning, utdanning, mental helse, og relasjon til familie. OVU kontaktet oss fordi de hørte mye om den norske modellen, men kun fra arbeidsgiversiden. De har nå etablert kontakt med fagforeninger i flere land.
OVU arrangerer årlige konferanser og under følger en oppsummering fra da vi var i Chicago i april.
Vi var så heldige å få besøke Cook County Jail. Vi dro sammen med 2 fra KY og 2 fra New Zealand. Cook County Jail strekker seg over 8 kvartaler, også kalt Hotel California, fordi det ligger i California Avenue. «You can check out any time you like, but you can never leave».
Fengselet har blitt utvidet etter hvert, fra den gamle delen der bl.a Al Capone satt og til nyere del for kvinner under avrusning. Et varetektsfengsel som har huset inntil 15000 innsatte, men «lavt» belegg nå på ca 4600. Det var derfor avdelinger midlertidig stengt for å kunne omdisponere ansatte. Director Charles Luna tok oss med på en omvisning som varte i ca 4 timer totalt. Vi gikk blant annet gjennom en veldig lang kulvert som gikk fra den ene delen av fengselet til den andre. En stor forskjell fra Supermax fengselet i Florence, Colorado var at her var ansatte veldig smilende, hyggelige og høflige. Det var tydelig at Luna hadde en god tone med ansatte. Vi fikk sett det meste, fra mottak, registrering, avdeling for psykisk syke til supermax delen i division 9. Fellesskapet der var å lenke innsatte fast til vegg og bord da de skulle være sosiale. Innsatte var for øvrig kledd opp i ulike farger på dressene, som viste hvilken kategori de hørte til. Innsatte ville helst ha beige dress og de i grønn dress måtte man være litt ekstra obs på. Dette var bl.a de som satt for seksual forbrytelser. Lukten i bygget, spesielt på enkelte avdelinger, var velkjent og bygget var slitt. Sjargongen blant ansatte var den samme som vi kjenner til. Vi ble overrasket over å se at det meste foregikk på papir, ikke via dataprogrammer. De hadde et sterkt ønske om å ha dataprogrammer som snakket med hverandre, slik man har andre steder i USA. De hadde problemer med å rekruttere og beholde fengselsbetjenter og hadde bl.a plakater i «sivile» områder der de reklamerte for yrket og lønnen. En fengselsbetjent med 3 års erfaring tjener mer enn lønnstrinn 68 i Norge. Arbeidsdagen er selvfølgelig annerledes, ingen grense i forhold til overtid, samt pålagt overtid.
Noen avdelinger, bla der man vurderte hvor innsatte skulle plasseres, jobbet man 8 timers skift. Men de satt i en bunkers i kjelleren uten vindu foran dataskjermer.
Det som var veldig bra var at de hadde en egen etterretningsavdeling med ca 50 ansatte. Her var det både ansatte som jobbet inn mot fengselet hver dag, men også samarbeid med politi. De satt i kontorfellesskap og begynte å bli for store for lokalene.
Da vi skulle tilbake til hotellet ble vi transportert i en Sheriff Cook County van.
Onsdag 24.4:
Vi ble busset av gårde til Fraternal Order of Police, Chicago Lodge #7. Det er en non-profitt organisasjon. Lodge #7 ble stiftet i 1963 «as a subordinate lodge with full power under the jurisdiction for the City of Chicago. We pledge ourselves to promote the health and welfare of all Chicago Law Enforcement Officers and their immediate families; to raise and maintain the professional standards of the Chicago Law Enforcement Officer; and to represent Chicago Police Officers in affairs relative to the administration of department”. I 1981 ble Lodge #7 valgt til å ha kollektiv forhandlingsrett for politiet og fagforeningen for 8202 Chicago politimenn.
De hadde egen butikk i lokalene. Inntektene gikk til organisasjonen, for å kunne ivareta medlemmene.
Vi minglet rundt, snakket med kjente og nye bekjentskaper og diskuterte Kriminalomsorgen. En utrolig fin måte å «break the ice» for de neste dagene.
Torsdag 25.4:
Full konferanse dag.
Første bolk handlet om «wellness works». Det ble kjørt en panelpresentasjon og debatt hvor Boston, California og Desert Waters var representert og presenterte sine wellness program. (Desert waters ble stiftet i 2003 etter at man ble klar over hvor psykologisk og mentalt giftig arbeidsmiljøet i Kriminalomsorgen kunne være. Catarina Spinaris hadde privat praksis, men startet opp med profesjonell veiledning for ansatte og deres familier)
Boston: «Peer support» – Gruppeopplegg med fokus på fysisk og mental helse. Først 45 minutter boksing og deretter 45 minutter i sirkel hvor man pratet om bl.a hva følte du når du kom og hva føler du nå. Samarbeid mellom fagforening og en sosiolog, som startet da sosiologen fikk henvendelser fra betjenter som ønsket å prate med henne. Hun satte seg ned med Bill Farrell (fagforening) og de hadde en idemyldring. Traumer setter seg i kroppen og det var derfor viktig med både en fysisk del og deretter en pratedel. I boksing må man ha fokus på pust og bevegelse og det var nyttig i denne type gruppe «behandling». De opplevde at dette er en suksess og ansatte som ønsker å delta. Programmet gikk over noen uker.
California: «I’m not ok» – Hadde ulike «lytte» økter for å kartlegge hva ansatte har behov for, definere problemet og behovet, for deretter å utvikle wellness programmer for alle ansatte, som sykepleiere og andre type stillinger i Kriminalomsorgen. Disse gruppene har også mange opplevelser som må håndteres. Ha fokus på ansatte som en gruppe og ikke «vi» og «de».
Desert Waters: «Family welness» – Fokus på familie og partnere, da de er der uansett og får dette veldig tett på kroppen. De vet ikke hva jobben innebærer, hva man opplever og hva det gjør med partneren. Det var blant annet en kone tilstede som fortalte om hvordan det er å ha en ektefelle som jobber i fengsel. Etter å ha vært med i program ga adferden mening og hun skulle ønske det tilbudet fantes når folk startet å jobbe i fengsel. Det er mange skilsmisser og det er viktig at man prater om det. Hun sa: «Fengsler er bygd for å ødelegge folk, både ansatte og innsatte».
Illinois har også familieprogram, for å gi støtte til de som er rundt.
Man hadde en diskusjon rundt familiedager i fengsel og hvordan dette kunne gjennomføres.
Det viktigste med programmene er at man må være forberedt på motstand og gjøre det skikkelig.
Michigan har folk som prater om mental helse på skolen, men det har ikke fengselsfaglig bakgrunn. Man må være trent i dette og vite hva man snakker om.
Andre bolk var delt i tre forskjellige rom med ulike tema, som ble gjennomført to ganger slik at man kunne delta på to av de.
- Narrative change
- Visit before you vote
- Comparing notes
Vi, KY og N.Z gutta deltok på «comparing notes» i to bolker a 1,5time. Vi svarte på spørsmål og fortalte om hvordan vi driver i Norge, hva som har endret seg, felles utfordringer.
Fredag 26.4
One voice united (OVU) er bare plattformen. Man skal bidra til å bygge relasjoner, støtte og diskutere hva som kan være løsningene. Man har mange felles utfordringer på tvers av USA. Men alt må starte med bemanning og at man skal føle seg trygg.
«What’s next» – Paneldebatt med 3 «erfarne» og 3 «nye/unge» om hvorfor man begynte, hvorfor man er der fortsatt og hva som skal til for å hindre unge i å slutte.
På spørsmål hvorfor de unge slutter, svarer:
Boston («fengsel»: Har ingen stemme og ser ikke mulighetene i fengsel på grunn av lav bemanning. Må gjøre mulighetene kjent, lære, hva er deres oppfatning.
New York («parole»): Man må vite hva man faktisk går til, realiteten. Må evaluere fra bunn og opp, ikke motsatt (førstelinja evaluere ledere). Mobbing – «du er den nye….», opplevelse av hevn/gjengjeldelse.
Colorado («fengsel»): Opplevelse av å føle seg verdiløs, mangel på trening, vil ha mening med jobben og mulighet til å gjøre noe bra. Man spør ikke hverandre om man har det bra.
Det foregår et generasjonsskifte. Generasjon Z (født etter 1995) vil i løpet av 2025 stå for 27% av arbeidsstokken. Denne generasjonen har andre forventninger og krav og hvordan kan man tilpasse Kriminalomsorgen og arbeidslivet generelt. Hvis man ikke tilpasser, hvem skal da ta over når de eldre går av med pensjon eller slutter. Hvilken verden har denne generasjonen vokst opp i og hvordan påvirker det de som arbeidstakere. Lønn er viktig men det er også andre ting som kan bety mer.
Eks : Er ikke redd for å utfordre hvordan ting gjøres, fordeler, muligheter for utvikling, balanse jobb-privat (livet er mer enn jobb), teamfølelse, opprettholde mental og fysisk helse, ledere som bryr seg om både personlig og profesjonell vekst, service/samarbeids ledelse (mindre hierarki), fleksible arbeidsmetoder og hjemmekontor, tro på oppdraget og arbeidsverdier, være transparent, utvikle flere ferdigheter ikke spesialisere seg på få ferdigheter.
Det ble en diskusjon rundt arbeidsmoral.
Colorado: For mange er dette første jobben de har og det var ikke bra at de senket aldersgrensen til 18 år. Det er for ungt å jobbe i fengsel. Det går ikke bare på arbeidsmoral, men også personlighet og et generasjonsskifte. Mange mottar bare lønn.
New York: Pensjonsalderen har økt, orker ikke stå i jobben. Noen er «pensjonert» på jobben, tidene endrer seg og alle trenger trening/opplæring.
Boston: Må ta imot nye med åpne armer og ta steget bort fra negativitet. Ikke ta frem gamle ting hele tiden, som «for 20 år siden var det….» Sier hva som er galt med alle andre, men ikke oss selv.
De unge må føle at vi vil ha de der, være involverte, bli lyttet til. Ha sterkt lederskap som går ned på gulvet og som gir av seg selv. Vise at man er folk ikke bare ledere eller kollegaer.
Har en utfordring med ryktet til Kriminalomsorgen, ift rekruttering. Må løfte opp yrket og profesjonaliteten.
Fremtidens arbeid – trender i arbeidsmarkedet
Det var nesten som å sitte på en LOStat konferanse, da trendene er like som i Norge. Antall arbeidsføre går ned. De som går inn i arbeidslivet vil skifte oftere jobb (10x før fylte 35). Ble også en diskusjon rundt KI og hvordan det påvirker arbeidslivet. Hva kan bli digitalisert, hvem kan gjøre jobben, hvor skal man gjøre jobben?
KI erstatter i dag en del menneskelige vurderinger. Vil KI påvirke Kriminalomsorgen? Mye potensiale. Eks kameraer som kan analysere og forutse, ikke bare ta opp.
Man kunne stille spørsmål underveis og denne gangen var det også lagt opp til spørsmål på menti, samt gruppediskusjoner. Det ble derfor en noe annen dynamikk i de ulike boltene enn tidligere.
Konferansen ble avsluttet med Medal of Honor seremoni. Medal of Honor er nasjonens fremste pris innenfor amerikansk Kriminalomsorg. Det er for å anerkjenne fengselsbetjenter og andre ansatte sin heroisme, mot og profesjonalisme. Personer blir nominert til en komite, som plukker ut gull, sølv og bronse «vinnere». Både den ansatte og enheten personen kommer fra får pris. Det ble I år også gitt ut «Lifetime achievement award», «supervisors award og «staff/civilian recognition award».
Alt i alt en veldig bra konferanse. Veldig interessant å høre når disse samlingene og samarbeidet utenom samlingene har ført til endringer rundt omkring. Det er også viktig å utveksle erfaringer og alle kan lære noe av noen.
Det er i hvert fall ingen tvil om at One Voice United gjør en veldig god jobb når det gjelder å forene fagforeninger i USA og verden for øvrig, samt sette de viktige sakene på dagsorden.