Lokale lønnsforhandlinger 2023

Omtale av og resultatet fra årets lokale lønnsforhandlinger.

Av lønnsoppgjøret på 5,2 prosent gikk 2,0 prosent av lønnsmassen til lønnsoverheng og lønnsglidning, 2,35 prosent av lønnsmassen gikk til et flatt generelt tillegg (31 000,- til hver) og 0,85 prosent av lønnsmassen (15 prosent av potten) til lokale lønnsforhandlinger. Den lokale potten etter LO/YS avtalen var da kr 21 911 640.

Det ble enighet om innretning på grupper 18. september og det ble enighet om individuelle lønnsendringer natt til 25. oktober. Virkningstidspunktet for lønnsendringene er 1. mai 2023 og vil bli utbetalt i desember. Resultatet er offentliggjort fra og med 6. november 10:00.

Det var i år en god start på årets lønnsoppgjør med et flatt tillegg til alle på kr. 31 000, men som alltid er det største problemet med lokale lønnsforhandlinger at det er for lite penger til fordeling. For den enkelte er det da naturligvis ikke et godt resultat dersom man ikke har fått uttelling eller for lite uttelling. Tar vi derimot i betraktning virksomhetsnivå og hva våre medlemmer genererer av lønnsmasse inn i lønnsforhandlingene og hva medlemmene får ut av forhandlingene, så er det imidlertid god grunn til å være fornøyd.

Det er i denne sammenheng viktig å presisere at den ekstraordinære prisstigningen treffer hardest de hvor vurderingskriteriene etter lønnspolitikken ikke er hensiktsmessig. De lavtlønnede. Derfor var det et særlig mål for NFF at årets oppgjør ivaretok de stillingskoder hvor de individuelle vurderingskriteriene ikke fungerer. I denne sammenheng er det fremdeles utfordringer ved implementeringen av det nye lønnssystemet noe som igjen gjør det utfordrende med en målrettet innretning kun basert på stillingsansiennitet.

Det var også et mål for NFF at andre stillingsgrupper som ikke har ansiennitetsstige fikk som gruppe. Derfor krevde NFF innledningsvis at 80 prosent av forhandlingspotten gikk til et flatt, varig tillegg opp til de med lønnstrinn 60. Til de resterende 20 prosent av potten var det et krav at vurderingskriteriene skulle gi en målrettet individuell lønnsendring. 67 prosent av avsetningen gikk til grupper og 33 prosent gikk til individuelle lønnsendringer.

Det var også et krav fra NFF om å sette de i spenn tilbake i ansiennitetsstige etter den gamle alternativ 11 problematikken. Forbundet var villig til å forhandle om en hybridløsning der grupper ble forhandlet sentralt og de individuelle på de delegerte lokasjonene KRUS, KDI og regionene, forutsatt syv konkrete særavtaler. Blant annet bachelorpåbygget.

En utfordring var at dagens pliktårsbetjenter tjener mer enn pliktårsbetjentene som var ferdig i juni, da minsteavlønningen ble hevet i de nye retningslinjene for bruk av stillingskoder. Forbundet mente at det ikke var nødvendig å benytte den lokale lønnspotten til dette, da arbeidsgiver kunne rette opp feilen ved å gi ny lønn fra driftsmidlene innen 12 måneder iht. HTA pkt. 2.5.5 nr. 3 eller på særlig grunnlag etter HTA pkt. 2.5.3 nr. 2. Det var det kun region nord som gjorde.

Årets gruppeforhandlinger ble som vanlig utfordret av at organisasjonenes krav ikke var koordinerte og årets individuelle forhandlinger ble utfordret av at arbeidsgiver ikke var koordinert. Også her var det regionale forskjeller som i henhold til forbundets lønnspolitikk verken er rimelige eller logiske, noe som forsterket følelsen av at forhandlingene i praksis likevel var delegert til regionene. Det manglet systematikk i arbeidsgivers tilbud og prioriteringer noe som bidro til at resultatet var regionalt og ikke sentralt motivert. Dette har etter NFF sitt syn mer eller mindre bidratt til ulogiske individuelle, lokale og regionale forskjeller. Dette mener vi bryter med målet om en enhetlig kriminalomsorg, da regionene og enhetene ikke vektlegger kriteriene i lønnspolitikken likt.

Grupperesultatet ble som følger:

 

Tommy Fredriksen
forbundsnestleder